Om modellen og forutsetningene
Hvert år trekkes tilfeldig aksjeavkastning, obligasjonsavkastning og inflasjon fra valgt avkastningsmodell: uavhengige normalfordelinger, korrelerte normalfordelinger (Cholesky), Student t-fordeling med fetere haler, eller blokk-bootstrap fra historiske år 1928–2025 (S&P 500, 10-årig amerikansk statsobligasjon, amerikansk KPI). Årlige fondskostnader trekkes fra avkastningen for aksjer og obligasjoner hver for seg. Aksjeandelen kan endres over tid (glidepath): angitte punkter interpoleres lineært mellom årene, porteføljen rebalanseres årlig til gjeldende andel, og skattevektene for uttak og fradrag følger årets andel. I «Når kan jeg FIRE?» simuleres først en sparefase der månedlig sparing (inflasjonsjustert) investeres som nye innskudd; i sparefasen antas formueskatten betalt av lønnen, slik at sparingen er det du sitter igjen med netto. Kalkulatoren finner det tidligste uttaksåret som gir minst den valgte sannsynligheten for å ikke gå tom i sluttåret. I «Hva kan jeg bruke?» finner den i stedet det høyeste årlige forbruket (dagens kroner) som gir minst den valgte sannsynligheten for å ikke gå tom i sluttåret, gitt formuen du har i dag. Ut fra ønsket netto årsbeløp beregnes nødvendig bruttouttak inkludert formueskatt (med trinn), skatt på aksjeuttak (oppjustert) og fradrag (skjermingsfradrag, personfradrag, rentefradrag). Lån trekkes fra skattepliktig formue og gir rentefradrag; selve låneutgiftene (renter og avdrag) antas å inngå i det årlige behovet. Hvert lån utvikler seg etter valgt profil: oppskaleres med inflasjonen (konstant i dagens kroner), holdes nominelt fast (permanent), eller nedbetales som annuitetslån over valgt antall år. Uttaket tas først fra skattefrie innskudd, deretter fra skattepliktig aksjesalg. Inntekter etter skatt reduserer uttaksbehovet; personfradraget brukes først mot skattepliktig inntekt, og ubrukt rest skjermer uttaksskatten. Perioder med høyere eller lavere behov justerer det årlige behovet i de angitte årene (dagens kroner, inflasjonsjusteres); med prosent- eller guardrails-strategi legges justeringen på toppen av strategiens uttak. Overskudd investeres som nye innskudd. Formuen regnes som tom først når den er brukt opp og årets inntekter ikke dekker årets behov – deretter forblir scenariet tomt. Ubenyttet skjermingsfradrag fremføres ved at det skattefrie uttaksgrunnlaget økes. Primærbolig verdsettes etter norske formueskatteregler. Boligtransaksjoner (kjøp, salg, endring av bolig/eierandel) oppgis i dagens kroner, inflasjonsjusteres og gjennomføres i starten av hendelsesåret: frigjorte penger legges til finansformuen som skattefrie innskudd, kjøp dekkes av ekstra uttak, og formueskatten beregnes av boligverdiene etter transaksjonen. «Dagens kroner» betyr inflasjonsjustert til dagens verdi.